Generell info om L-29
På slutten av 1950-tallet trengte det sovjetiske luftvåpenet en jetdrevet erstatning for sin flåte med stempelmotorer, og dette kravet ble snart utvidet til å finne et treningsfly som kunne benyttes til alle  østblokkens luftstyrker.

Aeros svar, prototypen XL-29 designet av Z. Rubli og K. Tom fløy første gang 5. april 1959, drevet av en britisk Bristol Siddeley Viper-motor. Den andre prototypen ble drevet av den tsjekkisk designede M701-motoren, som ble brukt i alle påfølgende fly.

Det grunnleggende designkonseptet var å produsere et enkelt fly, lett å bygge og lett å operere. Enkelhet og robusthet ble understreket med manuelle flykontroller, store flaps og implementering av luftbremser på skrogsiden, noe som ga stabile og «snille» flyegenskaper, noe som førte til en veldig god sikkertshistorie for flyet. Den robuste L-29 var i stand til å operere fra gress, sand eller ubearbeidede striper. Både eleven og instruktøren hadde katapultseter, og setene var plassert i tandem (bak hverandre), under separate canopyglass, med en litt hevet instruktørposisjon.

I 1961 ble L-29 evaluert mot PZL TS-11 Iskra og Yakovlev Yak-30, og L-29 ble vinneren. Polen valgte å fortsette utviklingen av TS-11 Iskra uansett, men alle andre Warszawapaktland vedtok Delfin i henhold til avtalene fra COMECON. Produksjonen begynte i april 1963 og fortsatte i 11 år, med 3500 totalt bygget. En dedikert, enkeltseter, aerobatversjon ble utviklet som L-29A Akrobat. En rekognoseringsversjon med nesemonterte kameraer ble bygget som L-29R.

Delfin ble brukt i grunnleggende og videregående trening, samt våpenopplæringsroller. For sistnevnte oppdraget var de utstyrt for å bære skudd, bomber eller raketter, og ble dermed bevæpnede. Egyptiske L-29 ble sendt i kamp mot israelske stridsvogner under Yom Kippur-krigen. L-29 ble senere byttet ut til etterkommeren Aero L-39 Albatros. Mer enn 2000 L-29-er ble levert til det sovjetiske luftforsvaret, og fikk NATO-rapporteringsnavnet "Maya".

Som trener gjorde L-29 luftforsvar i stand til å kunne gjøre en helhetlig trening på jetfly.

2. oktober 2007 ble en umodifisert L-29 brukt til verdens første jetfly kun drevet av 100% biodieseldrivstoff. Pilotene Carol Sugars og Douglas Rodante fløy sin Delfin jet på Stead Airport, Reno, Nevada for å fremme miljøvennlige drivstoff i luftfarten.

Generelle data
Crew: 2: elev og instruktør
Lengde: 10.81 m
Vingespenn: 10.29 m
Høyda: 3.13 m
Vingeareal: 19.8 m^2
Tomvekt: 2,280 kg
Max takeoff vekt: 3,540 kg
Motor: 1 Motorlet M-701C , 8.7 kN (1,960 lbf)
 
Ytelser
Max hastighet: 820 km/t (443 knop, 510 mph)
Rekkevidde: 900 km (486 nm, 560 mi)
Høyeste cruisehøyde: 11,500 m (37,700 ft)
Stigehastighet: 14 m/s (2,800 fot/min)
Vingebelastning: 166 kg/m^2 (34.3 lb/ft^2)
Thrust/vekt forhold: 0.25